Sharon bruker håret til å gjemme seg bak. Hun synes det er et bra sted å skjule seg, som i en jungel. Problemet er at for å få det skulderlange håret til å falle over ansiktet, må hun se ned. Det betyr at hun bruker mesteparten av tiden på å observere det som foregår på bakkenivå, slik som insekter, sølkepytter, andre folks bein ...
Hvordan skal Sharon klare å legge de vonde minnene bak seg? Hvordan skal det gå når hun må begynne på ny skole? Vin hun noen gang tørre å se fram fra det brune håret, når alt hun ønsker er å forsvinne? Klassekameratene Fern og Richard har forskjellige planer for henne. For første gang føker hun seg trygg sammen med andre, og hun blir fri til å finne ut av det vonde hun har opplevd.