Forlaget skriver om denne boka:
Det var daggry, og himmelen var sølvblå første gang Kunama, Sølvhingstens datter, så den fantastiske svarte unghingsten Tambo.
Og Kunama glemte all frykt. Frykten for mennesket som jaktet på henne og ønsket å eie henne. Frykten for de andre unghingstene som sloss om henne fordi hun var så vakker, og de ville ha akkurat henne i flokken sin. Da hun så Tambo, ønsket hun ikke lenger å gjemme seg og flykte unna, hun ønsket å leve fritt og følge ham i hans frie liv i villmarken.
