Forlaget skriver om denne boka:
De to andre nærmet seg hesten, mens de hele tiden snakket mykt til ham. En stund så det ut som om han ville la dem føre seg i sikkerhet, men i siste øyeblitt tråkket Natalie på en kvist. Den knakk med et høyt smell, og rømlingen kastet på hodet og stakk av. Jeg sto nær nok til å se panikken i øynene hans, og det korte leietauet som dinglet fra grimen.
Han kom mot meg i full fart, og i det han var rett ved siden av meg, grep jeg tauet. Hesten vrinsket vettskremt, kjempet imot og prøvde å trekke seg unna.. Jeg snakket beroligende til ham, sånn som Sandra hadde gjort, helt til han stanset og ble stående med senket hode.
