Rasmus synes at når man er en liten barnehjemsgutt med stritt hår som ingen vil ha, da kan man like gjerne være død. Men så får han en ide: Han kan jo rømme fra barnehjemmet. Da kan han selv gå ut i verden for å finne noen som vil ha ham. For når de ikke har noen annen å velge, da må de jo velge ham, tror han. Det går ikke helt etter planen. Men likevel er Rasmus storfornøyd. For alt kan skje når man går på loffen!