Det kriblet litt i Stompas høyre hånd. Hvis han nå bare kunne ta det helt rolig ... Det ble ingen flaksing som han faktisk hadde ventet, og resten av operasjonen gikk smertefritt. "Det er ingenting å være redd for, nei!" småsnakket han med lav, nesten hypnotiserende stemme. Han lot duen få trekke det ene benet oppunder seg, og sto og småpjattet helt til Bodø kom på at de befant seg på forbudt område.
Forlaget skriver om denne boka:
Ytterst på klippen, med utsikt over den grå Nordsjøen, lå slottet Carra. Det fantes ikke noe villere, noe mer ensomt sted i hele Skottland. Det spøkte på Carra. En utgammel viking, et ustyrlig poltergeist, et monster av en hund og en tannløs vampyr gjorde livet utrygt på slottet. Spøkelsene dukket opp til de underligste tider og skremte vettet av uskyldige gjester. Bare slottsherren, den 12-årige Alex, betraktet spøkelsene som sine venner. Men hva ville skje med dem hvis Carra ble solgt og fraktet, stein for stein, til Texas? Hvor i all verden skulle de gjøre av seg?
