Emil var 5 år gammel, og bodde på gården Katthult i Lønneberget sogn i Småland. Og så snakket han smålandsk, men det kunne han ikke noe for. Det gjør folk i Småland. Emil var både snill og god, men han kunne være litt av en rakkerunge. I denne boka kan en lese om alle de sprell han gjorde da han var liten.
Forlaget skriver om denne boka:
Emil fra Lønneberget het en guttunge som bodde i Lønneberget. Det var en vilter og sta liten unge, ikke en sånn snill en som du. Skjønt han så snill ut, jammen gjorde han det. Når han ikke skrek. Han hadde runde, blå, øyne og et rundt eplefjes og lyst ullhår. Alt sammen så liksom så snilt ut, folk kunne tro at Emil var en ren liten engel. Men det skulle de bare ikke innbille seg.