Jeg-fortelleren er opptatt av å finne ut hva kjærlighet er. Hun ser bestevenninna, Karla, som er hodestups forelsket i kjæresten Steinar. Selv om de ofte krangler så tar aldri forholdet slutt. Det må være kjærlighet som gjør av Karla og Steinar fortsatt er sammen. Selv har jeg-fortelleren aldri vært i nærheten av å føle det samme. Hun anser seg som en novise som prøver å lære seg ferdigheten, for hun vil lære å elske noen. Hun prøver å finne ut hva hun egentlig føler for den vakre gutten, men et tykt tåketeppe legger seg i hodet hennes hver gang hun prøver å finne det ut. Dette er en fortelling om hvor vanskelig kjærligheten er. Roman for ungdomstrinnet.
Det å skrive kjærlighetsbrev handler ikke om å slikke på frimerker og lime igjen hemmelige tanker. For meg handler det om å finne ut hva kjærlighet er. Dypest sett, sånn egentlig. Dette er prosjektet mitt. For selv om jeg snart er ferdig med videregående, er jeg fortsatt bare en novise. Jeg vil lære meg å elske noen. Eller vil jeg egentlig det? For hva er dette uforklarlige alle snakker om og lengter etter? Bestevenninna mi, Karla, er hodestups forelsket i Steinar allerede. Forholdet tar aldri slutt, samme hvor mye de krangler. Det må da være kjærlighet! Eller ligger svaret gjemt i bestemors utallige brev fra ivrige beilere? Eller finnes ekte kjærlighet i morfars evige tålmodige venting? Eller... pokker... må jeg dykke inn i meg selv for å finne svaret?
Å skrive kjærlighetsbrev er en vakker roman om hvor redde, usikre og famlende vi er når det kommer til forelskelse. Fortellerstemmen er poetisk og spesiell. Forfatteren viser en sjelden innsikt i hvor komplisert det kan være å åpne seg for kjærligheten.
