Sara sier: -Det er fint på barnehjemmet. Hun vil heller bo der enn hjemme. Hjemme er mamma, storesøster Lise, og av og til pappa. Det er noe med mamma; rare regler, humørsvingninger, plutselig blir hun sinna for ingen ting. Av og til snakker hun ikke i dager om gangen, og det er bare Sara som kan få henne til å snakke igjen. Sara går stille i dørene, og hele tiden forsøker hun å tenke ut hva mamma vil at hun skal gjøre. Men de fine tingene finnes også; tantes nye baby, det flotte sparket på fotballen, rett i mål. Varmen fra pappas kropp den dagen han tar dem med på badestranden.
